Myspace, myface

Var inne på min neglisjerte Myspace-profil (har måttet innse at Facebook vant, til tross for iherdig innsats langs frontlinjene). Har en sånn "dette liker jeg"-liste som på et vis oppsummerer mine kjepphester og hjertebarn der, og nå tenkte jeg det kunne være moro (i hvert fall mer moro enn 4000 ords skoleoppgave) å gjennomgå den og se om den fortsatt er gyldig. So here goes:

Concerts - Jada
Bubble gum - Indeed! (Tygger i vei just nu)
French - Jepp, har jo til og med en tekstbok tilhørende et fransk TV-kurs fra 1966
Stripes - Mja... Okå da, kjøpte nettopp en stripee kjole
Little bottles of shower gel - Absolutt
Big glasses of beer (0,6!) - Jaa
Old books - Mhm!
Leaves - Nettopp, synd høsten er forbi
Writing - Jeg har jo en BLOGG
Coffee - Åssen hadde jeg ellers klart mine "i seng tre, opp åtte"-dager?
Hats - De er kule å se på, men sjelden på mitt hode, akk!
Old movies - Ja! Ble hjerteknust da "On the town" med Frank Sinatra og Gene Kelly ikke funket i DVD-spilleren min
Oslo - (...)
My lumberjack boots - Tror de har avgått ved døden nå
Monty Python - "We are the knights who say NI!" :D
Acting - Så sant det ikke er det de driver med i "Rovdyr"
Wool socks - Mm
Hot chocolate - Det er jo derfor det finnes høst!
Vests - Ja, bare synd jeg har blitt for "brei over bringa", for å sitere en anonym kilde
Freia - Pøh! Spiser bare kruskakli
Newcastle Brown - <3
James Stewart films - <3
Weird words - Joda
Barcelona - Tror jeg må flytte dit en gang, den byen er som drømmedama i TV-show; den "har alt"!
to dance like an egyptian robot trapped in a box - Dét sier seg vel selv
Watch this music clip and get very moved by the pain in Jack (The Man On The Guitar)White's voice: (Her skulle det ha vært et Youtube-klipp med White Stripes som fremfører "Jolene", men hakke skjønt hvordan jeg poster det ennå. Men svaret er nok fortsatt ja)

Sjokolade-skuffa!

I dag passerte jeg et skilt med den nydelige påskriften "Sjokoladebiten".
Skiltet var pilformet og pekte ved et lykketreff samme vei som støvlettene mine!
I tre kvartaler fantaserte jeg fram en liten, koselig sjokoladebutikk med en blind, trinn dame bak disken som delte ut prøvesmaker til meg.
Men da jeg kom til det riktige hjørnet smeltet alle mine sjokoladedrømmer bort!
Butikken var et forferdelig lysstoffrør-helvete med en disk som så ut som om den hørte hjemme i en avdanket sybutikk, med et surt utseende kvinnemenneske bak disken.
Meget mulig at den belgiske nougaten deres er upåklagelig, men siden butikken så ut som en sjappe fra et tidligere østblokkland som dessuten er i ferd med å legges ned,
styrte jeg fint unna. Fryktet at sjokoladen også skulle vise seg å være billig, tysk humbug. Hva med å bruke litt mindre gryn på fæncy skilt og litt mer på en duk eller en blomsterkvast i det minste?
Åå, kunne det ikke heller ha sett sånn ut? Billig RUSSISK variant hadde til og med vært tusen ganger bedre!

Goode olde days

I mine yngre dager var jeg et utskudd som dyrket høykultur og avansert underholdning som krevde tenking og tolking. Derfor trykket jeg Dawson's Creek mot mitt fortsatt ikke utviklede bryst (evt. bryster, for å være anatomisk korrekt og uttrykks-inkorrekt). Til tross for denne ivrige iver over 25 år gamle ungdommer i stygge strikketopper og midtskill klarte jeg aldri helt å fordøye seriens navnefar.
Dawson bare var og ble klein, stygg og DUST. Overraskelsen er dermed stor når jeg kommer over det ENESTE øyeblikket der han har sett nogenlunde kul ut.
Og siden det er et bilde er det et himla langt øyeblikk, et øyeblikk jeg kan kikke på når enn jeg måtte ønske. Denne gleden forærer herved jeg og David LaChapelle denne bloggens lesere (...) også. BARE hyggelig!

Oslo ække no' østers #2

Og disse skulle ha fått lov til å boltre seg over anlegget. Mmm-music!

Oslo ække no' østers

I helgen skulle vi ut på livet!
Jeg tok på meg min nye, lyserosa angoragenser som ser ut som en blomst/havfrue,
vi spratt noen øl og la i vei med iver og energi i skrittene.
Nå har jeg sjelden påstått at Oslo har et uteliv verdt å nevne i Lonely Planet,
men denne gangen var det ekstra begredelig.
Dårlig åttitallsmusikk, stalker-dørvakter og heisastemning alle veier, og det var ikke lørdag engang.
Hadde jeg hatt en lommebok med mer enn et nesten utgått månedskort i, skulle jeg ha tatt saken i egne hender!
Disse gutta skulle ha vært en fast del av klientellet, og disse jentene skulle ha hengt på veggene/på do. Kudozz til David LaChapelle!

Crazy about cars? Crazy!

I går sprettet jeg plastfolien rundt bilfilm nummer to på like mange dager.
Jeg tror den tidligere avbildede Plymouth'en og min tidligere nevnte kjære har dårlig innflytelse på meg. Grøss og gru!
Men "Vanishing Point" er kul uansett, selv om det er en fordel å kunne verdsette en 1,5 times biljakt! Er du ikke helt DER, er DJ Super Soul alene en god grunn til å koble filmen til kopekassa. (Så får du et godt sjekketriks og en trendy kultreferanse på kjøpet;) IKKE til å kimse av dét vel!

When in Chinahaha

Hoho! Kom over noen bilder Ingvild tok da vi var i Kina i vår,
det er god moro! De tar engelsk til et nytt nivå der borte. En studie i språkets absurditeter, sannelig min kinahatt.

Et pustehull i oppgave-vakuum

Åh, jeg har begynt å glede meg til desember!
Okå, det betyr eksamenstid og gavestress, men også kakebaketid og en ekstra god unnskyldning til å meske seg med søte saker! (Desember er jo som et fårs til julen, i hvert fall for meg)
I fjor lagde vi pepperkaker med masse rare former som druknet i glasur,
en suksess jeg har store planer om å gjenta!
Kanskje sammen med litt sånn derre marsipankonfekt, som egentlig ikke er så innmari god, men som er morsom å leke med mens man lager den?
Tviler uansett på at den blir like fin som figurene til Eugene og Louise....

Eye candy for a sweet tooth

Fant noen finfine bilder av Yanick Déry og et par av Richard Warren også. Namnam!

Just squeeze the banana!

I det siste har jeg lagt min elsk på neglelakk, og da kommer denne plastikkfyren til nytte!
Jeg bare trykker på bananklasen, så blåser den modige ape en liten strøm av kald luft med en søt, mekanisk "vrrrrrrr"-lyd!
Takk, Ida og Marianne, som kjøpte den i bursdagsgave til meg i Roma!
Riktignok bruker lille ape en evighet på å tørke neglelakken, så pleier å gå lei etter én negl. Men en kveld jeg KUN skal lakke neglene (og vaske håret/mate katten), skal apen virkelig få vist sitt potensiale!

Som å kjøpe et hjemmekinoanlegg når man er blind

SE på den kule bilen! En ekte 1970 Plymouth Valiant! Anskaffet just for ikke mange ukene siden.
Får "Death Proof"-vibb med én gang, særlig når vi fyrer opp motoren! WROOOOOM!!!! sier den, akkurat som dødsbilen til Stuntman Mike. *Grøss*!
Jeg eier 1/4 av den, noe som er rimelig meningsløst når jeg ikke har lappen... På den annen side: Desto større grunn til å skaffe seg lappen!
Og en raff jakke og et tøft arr som går over halve trynet. Eventuelt bare en raff jakke.

Den som hadde et kamera...

I helgen var jeg på høstfesten på AHO, etter å virkelig ha kommet i festhumør på et fårs fullt av fyllesjuke AHO-studenter, yay!
Men festen var festlig da! Fikk påspandert bursdagsøl (selv om det er en god måned siden den begivenheten), støtte på "gamle bekjente" (...) og danset med Hanne og Sivert til noe vi først trodde var et band, men som viste seg å være en ensom DJ i et hjørne. Hakke noen bilder fra kvelden, så liver opp posten med et par flicks fra helgen før; Halloweenbursdag hos Lotty!
(Men Oslonights har vært flinke og tatt bilder!)

London knows the way to go glam!

"Eighties!" sa jeg da jeg fikk dette skjørtet, da min kjære kom hjem fra London her om dagen.
Men, nei, det er faktisk inspirert av 70-talls glam og T.Rex! Alle jentene i London kler seg visst ut som Marc Bolan om dagen.
Og det skal jeg også! (Selv om jeg tviler på at han gikk i skjørt. Men vrient å si hva som foregikk med Bowie bak stengte dører selvsagt.)
Uansett, med mine nye sølvstrømpebukser og dette fabelaktige skjørtet skal jeg strø glitter i fjeset og nynne på "20th Century Boy", ohboy!

Judged by the cover #2

Skivene til Reed, Bowie og NYD er jo gode saker i seg selv, så i så måte var kule covere kun en fantastisk bonus.
Men som sagt, innimellom er jeg pur overfladisk og driter i alt annet enn coveret. Har heldigvis ikke brent meg no særlig på det ennå, siden disse finfine coverne alle inneholdt helt okå/omtrent ganske så bra CDer også, woophey!
Hva synes dere om en slik praksis? Forkastelig? Teit? Morsomt? Helt bak mål?

Judged by the cover

Jeg har en greie for fine platecovere. Jeg er imot å laste ned musikk både lovlig og ulovlig, siden jeg dermed blir snytt for deilige platecovere jeg kan strø rundt meg i dekorative mønstre. Det hender at jeg kjøper CDer kun ut i fra utseende, i et semiseriøst forsøk på å bekrefte min antagelse om at kule covere som oftest inneholder kul musikk.